
Arkitekturen på Tjuvholmen
Mange arkitekter, én bydel: tegl, kobber, stein og glass langs kanalene.
Holmen var rettersted allerede på 1600-tallet. Senere lå verft og havn her, før bydelen ble bygget ut mellom 2005 og 2014.

Tjuvholmen betyr «tyveholmen». Holmen var rettersted, og tyver ble hengt her både på 1600-tallet og i 1730. Navnet er første gang nevnt i 1616, som «Thiugholmen» på en innskrift på Akershus festning. I dannet tale het stedet lenge Tyveholmen.
Opprinnelig var Tjuvholmen en lang, smal bergodde på rundt fem dekar. Grunnen er rombeporfyr, en bergart som fikk navnet sitt her. Den tyske geologen Leopold von Buch beskrev den etter et besøk i 1806–07.
Gjennom århundrene har holmen vært landsted, havnehage for kyr, pottemakeri og offentlige bad. I 1874 ble det første utendørs sosialistmøtet i Christiania holdt her, ledet blant andre av den danskfødte agitatoren Marius Jantzen. Salmakersvenn Marius Jantzens plass på Holmen er oppkalt etter ham.
Akers mekaniske Verksted flyttet i 1854 til Holmen i Pipervika, der Aker Brygge ligger i dag. Verftsområdet ble stadig utvidet mot Tjuvholmen, og i 1920 sto en stor tørrdokk ferdig.
Oslo kommune overlot holmen til havnevesenet i 1919, og fra 1925 til 1958 ble kaiene bygget ut. Med utfyllingene økte arealet fra rundt fem til 33 dekar. Rederiet Fred. Olsen holdt til her fra 1959 til 1971. Fra 1982 ble byggene brukt som lager, godsterminal og kontorer, og blant andre Statens balletthøgskole og Operahøgskolen hadde lokaler her.
Allerede i 1985 vedtok bystyret at Tjuvholmen skulle frigjøres for bymessig bruk, og Fjordbyplanen ble vedtatt i 2000. Sommeren 2002 ble det holdt en konkurranse der deltakerne både skulle levere en plan og ta det økonomiske ansvaret for utbyggingen. Ni forslag kom inn.
18. desember 2002 valgte bystyret forslaget «Utsyn» fra Selvaag, Aspelin Ramm og arkitekt Niels Torp, selv om juryens flertall hadde anbefalt konkurrenten «Fjordparken». I 2003 kjøpte utbyggerne området fra Oslo Havn. Som en del av avtalen skulle byen få en gave, som ble Astrup Fearnley Museet, skulpturparken, badestranda og Tjuvtitten.
Byggingen startet i 2005, og høsten 2007 flyttet de første beboerne inn. Utendørsanleggene sto ferdige i august 2014, og samme år var hele bydelen bygget ut.
I dag dekker Tjuvholmen 51 dekar, med rundt 950 boliger og om lag 1 700 arbeidsplasser. Gatene og plassene er regulert til offentlig bruk, og parkeringen ligger under sjøen. På gateplan finnes spisesteder, gallerier og butikker. Tjuvholmen hører til bydel Frogner.
| Navnet | Rettersted for tyver på 1600- og 1700-tallet |
| Konkurranse | 2002, vinnerforslaget «Utsyn» |
| Utbyggere | Selvaag og Aspelin Ramm |
| Utbygget | 2005–2014 |
| Areal | 51 dekar |
| Bydel | Frogner |




Mange arkitekter, én bydel: tegl, kobber, stein og glass langs kanalene.

Tre deler skilt av kanaler, bundet sammen av broer, brygger og havnepromenaden.

Renzo Pianos museum for moderne kunst, under glasstak formet som seil, ytterst på Tjuvholmen.
Kilder: Oslo byleksikon – Tjuvholmen · Store norske leksikon – Tjuvholmen · Wikipedia – Tjuvholmen · Wikipedia (engelsk) – Tjuvholmen · tjuvholmen.no – Historien om Tjuvholmen · Store norske leksikon – Akers mekaniske Verksted · DigitaltMuseum – Akers Mek. Verksted · Oslo byleksikon – Salmakersvenn Marius Jantzens plass · Wikipedia – Tjuvholmen skulpturpark · Astrup Fearnley Museet – museumsbygningen